Hvis vi jobber for å forstå nøyaktig hva vi vil miste, dette sammen med de ekstraordinære nye evnene som den digitale verden har brakt oss, er det like stor grunn til engasjement som skepsis.



Se for deg strukturen til en sjokoladekake. Du har selve fundamentet, frostingen, et lag med topping og til slutt dekoreres den kanskje med deilige jordbær og annet.

Så kan du se for deg lagene til en nettside: et lag med luft, en heading, tekst, mer luft, en heading til og tekst. Dette er ikke like munnvannende som en kake, men utgjør en gledelig smak av analyse.

Folk som leser på nett leser nesten bare headings. Ved at mange av oss har dette som tilnærming til digital tekst, får vi med oss minimal informasjon.

Skal man sammenligne dette til en fysisk verden, kan man se på atferden som kun å lese forsiden av en filmappe. Dette gjør man før man bestemmer seg for filen man tror man trenger, fremfor åpne mappen og bla gjennom alle arkene. Du ser på selve mappenavnet, tar den filmappen du tror du trenger, og kun da er innholdet interessant.

Lag-på-lag mønsteret viser oss at vi skummer gjennom headings, uten forpliktelser til innholdet. Dette mønsteret forklarer oss ofte at headere hjelper brukeren i å velge den “beste” subjektive seksjonen å investere tid i.

Headings og visuelle seksjoner – lag på lag

La meg skyte inn et visuelt eksempel:
Brukeren som er interessert i et generelt tema som trening av hund, men ikke noe særlig av sideseksjonene, skannet i et lag-på-lag mønster på dogbreedz.com

Ett annet eksempel er fra gateway.com hvor brukere så mer på overskrifter enn det de gjorde på teksten under.

Ved å gjøre overskriftene synlige og visuelle hjelper dette leseren med å spare tid og krefter. Å organisere nettstedet i forskjellige seksjoner er også til stor hjelp. Å strukturere innholdet på siden konsist og enkelt, hvor ordene er selvforklarende, er en god måte til å hjelpe brukeren. Unngå f.eks. flere lenker under hver seksjon av en beskrivelse.

Skumming er for å bli

Hvorfor er det slik at vi leser på denne måten? 

Den eldre generasjonen slipper noe av denne “kritikken”, men er allikevel med på utviklingen. Hvis vi skal ta et kritisk blikk på hvordan vi forholder oss til tekst i dag er Ipad den nye barnevakten for småtroll. Barn på barneskolen bruker gjerne smarttelefoner; eldre gutter leser mindre og bruker mye tid på videospill. 

Vi, de eldre, leser på Kindle eller skummer gjennom e-poster og nyhetssteder.

Ukjent for de fleste av oss er dette en banebrytende transformasjon som limer oss alle til et bilde: nevronkretsen som underligger i hjernens evne til å lese er subtilt, raskt i endring – en endring med implikasjoner for alt fra barn til voksne.

Mange år med studier innen nevrovitenskap indikerer at nødvendigheten av ord dannet en ny krets i hjernen for mer en 6000 år siden. Denne kretsen utviklet seg fra en veldig enkel mekanisme, hvor hovedfunksjonen var å bryte ned enkel informasjon, som f.eks. hvor mange sauer du hadde i flokken før og hvor mange du har nå.

Maryann Wolfs forskning viser hvordan den nåværende lesehjernen problematiserer utviklingen av våre viktigste intellektuelle prosesser: internalisert kunnskap, analogisk resonnement og inferens; perspektivtak og empati; kritisk tenkning og innsikt.

Som MIT-lærde Sherry Turkle har skrevet, “ vi tar ikke feil som et samfunn når vi innoverer, men når vi ignorerer det vi forstyrrer eller reduserer mens vi innoverer.” 

I øyeblikket mellom trykk og digital kultur trenger kanskje samfunnet å konfrontere hva som reduserer oss, hva våre barn og eldre ikke lenger utvikler, og hva vi kan gjøre med det?

Hjelpeløse lesere

Det finnes også et punkt-mønster, eller micro-scannng, noe som kanskje høres effektivt ut? Faktisk kan dette bli en giftig metode hvis ikke innholdsdesignet har gjort noe arbeid for brukeren som skal lese det.

“Redaktører kan gi lesere veiledning i form av lenker, punker, titler og seksjoner; en nettside, eller innlegg som ikke har noen av disse elementene etterlater en bruker til seg selv. Enten forlater de siden, eller tyr til F-mønsteret eller et punkt-mønster.

NN Group Report

Punk-scanning er ikke alltid bortkastet. Selv om det kan se veldig forvirrende ut, er de ikke det. Mennesker scanner konkret etter ledetråder i teksten som kan tilfredsstille dem. Noen av disse elementene er følgende:

  • Fet skrift
  • Ord med understrek
  • Ord i farger som skiller seg ut
  • Nummerereing
  • Ord i store bokstaver
  • Lengre ord
  • Ord som begynner med stor Forbokstav i en setning
  • Ord i kvotering bokser
  • Ord som liger ordet leseren leter etter
  • Ord over, under, eller ved siden av de nevnte punktene.

Hva fanger oppmerksomheten til leseren

Øyet blir med andre ord naturlig tiltrukket av tekst som er formet annerledes enn resten av innholdet.

Og slik vi leser digitalt innhold i dag, scanner mennesker etter slike ledetråder veldig strategisk. Brukere har ofte et emne i hodet da de leter etter informasjonen i en tekst på nett.

I et eksempel fra Nilsen Norman Group ble brukere spurt om å determinere om fugleinfluensa var en trussel. De aller fleste så på noen få sider, dette inkludere en statlig helseside (CDC) og heathpolitics.com. På letingen ramlet de over en side som kun ville ha vært en ren side med tekst om den ikke hadde inkludert følgende oppsett:

  • Alle store bokstaver: ord og akronymer var skrevet i store bokstaver som H1N1 og H2N2
  • Nummer: Som 20 og 2017
  • Lange ord som hemagglutinin, designated, neuraminidase, og influensa
  • Tekst farget annerledes enn resten: Setninger i rødt
  • Uderstreket (i blått): folk tolket dette som lenker og så videre
  • Utsagn og tenkt i parantece: ga følelsen av viktig informasjon

Flere studier peker til at vår bruk av digitale skjermer kan forårsake en variasjon av skrekkelige baksider for leseevnen vår.
Dette gjelder f.eks. gutter på videregående og universitetet.

Psykolog Anne Mangen, fra Stavanger, studerte hvordan universitetsstudenter jobbet med samme materiale, men på forskjellige medier. Mangens studiegruppe spurte objektene spørsmål om en kort historie som hadde en universal tilnærming ( en “lystfylt” kjærlighetshistorie); halvparten av studentene leste Jenny, Mon Amour på Kindle, den andre halvparten på trykk.

Resultatet av denne undersøkelsen indikerte at studenter som leste på print var overlegne på deres forståelse i forskjell til sine skjermlesende medelever når det gjaldt deres evne til å sekvensere detaljer og rekonstruere plottet i kronologisk rekkefølge.

Til slutt

Hvis vi jobber for å forstå nøyaktig hva vi vil miste, sammen med de ekstraordinære nye evnene som den digitale verden har brakt oss, er det like stor grunn til engasjement som skepsis.

Constanze Stabu

Constanze Stabu

Constanze har stor lidenskap til innholdsmarkedsføring og elsker gode historier, kaffe og en personlig tilnærming. - " A writer by day and a reader by night".

Leave a Reply